Etter livet
Dette er et vanskelig tema – både å forholde seg til, men også å fotografere… Døden er et av de siste tabuene vårt moderne samfunn har.
Det hele startet da familien vår fikk døden tett på oss – vi mistet en mor, svigermor, og verdens beste bestemor for våre barn. Opplevelsen ble et vendepunkt for hele familien – på veldig mange måter.
Jeg valgte å fotografere svigermors begravelse – tett på. Sterke bilder, fine bilder, sorgfylte bilder. Ett år senere døde svigerfar – og jeg fortsatte å ta bilder. Så døde mor – og jeg tok bilder. Det var alt annet enn enkelt.
Jeg viser bare et knippe av disse bildene her.
Men jeg fortsatte å jobbe med temaet. Høsten 2014 deltok jeg i mentorprogrammet Sens & Sans #9, med Hans Olav Forsang som mentor. Han utfordret meg til å jobbe videre med temaet etter å ha sett noen av bildene jeg allerede hadde tatt. Det gjorde jeg, og tre av bildene ble vist på en fotoutstilling på DOGA i Oslo i desember 2014.
Jeg har fotografert i krematorier, i kistefabrikker, på gravsteder i Norge og Cuba, i begravelser… Og det vil jeg fortsette med. Selv om det er krevende.
Ta gjerne kontakt om du har kommentarer, tips eller vil se mer.